Krisemaksimering

Hva om jeg gjør det verre enn det trenger å være? Det er en ting jeg har tenkt mye på i det siste. På om evnen min til levende å forestille meg fremtiden, egentlig bare er selvoppfyllende profetier jeg lager meg i stedet for å være til stede i det som er. I stedet for å tillate meg at ting kan gå bra. Være bra. Hva om krisemaksimeringen min lager kriser, i stedet for å avverge dem? Hva om jeg så etter alt som er bra, i stedet for alt som kan gå galt? Ikke fordi det ikke er lov til å ha det kjipt. Ikke for å minimere det som er vanskelig. Ikke fordi jeg ikke kan ønske meg at ting skulle ha vært annerledes. Men som et eksperiment i å gjøre det så godt som jeg kan, der jeg er, når jeg er der. Hva om det går bra? Hva om dette er det perfekte neste skrittet på veien? I kjærlighet. Din Kaja.